Når en valp flytter inn, ønsker de fleste av oss å gjøre alt riktig.
Vi ønsker å gi valpen en trygg start, gode opplevelser og de beste forutsetningene for livet videre.
Likevel er det lett å gjøre ting som virker helt naturlige og logiske for oss mennesker,
men som kan oppleves annerledes for en liten valp som akkurat har forlatt det kjente miljøet sitt.
Jeg liker egentlig ikke så godt å snakke om «feil», fordi mye av det vi gjør, gjør vi i beste mening.
Jeg har selv gjort flere av tingene jeg skriver om her.
Ikke fordi jeg ønsket noe annet enn det beste for hunden min,
men fordi jeg på det tidspunktet ikke visste det jeg vet i dag.
Derfor handler denne artikkelen ikke om skyld eller om å fortelle deg hva du har gjort galt.
Den handler om å stoppe litt opp og se hverdagen fra valpens perspektiv.
Hva trenger en valp som akkurat har flyttet hjemmefra? Når blir verden for mye?
Og hvordan kan vi støtte valpen gjennom denne viktige perioden uten å ha det for
travelt med alt den skal lære og oppleve?
Her er ti områder jeg ofte møter i arbeidet mitt med valper og familiene deres –
og noen tanker om hva vi kan gjøre annerledes.
1. Hvor kommer valpen fra?
Når vi bestemmer oss for å få valp, er det lett å bli opptatt av rase, utseende, kjønn og
hvilken valp vi forelsker oss i.
Men noe av det viktigste vi kan gjøre begynner før valpen i det hele tatt flytter hjem til oss.
Hvor kommer valpen fra? Hvordan har den første tiden vært?
Hvordan lever mor og valpene? Hvilke erfaringer får valpene,
og hvordan blir de møtt av menneskene rundt seg?
Stor etterspørsel etter hunder har også gjort det mulig for mennesker å tjene penger
på valper uten at hundenes helse og velferd nødvendigvis står i sentrum.
Det betyr selvfølgelig ikke at en valp som annonseres på internett
automatisk kommer fra et dårlig sted. Mange seriøse oppdrettere og
privatpersoner bruker nettannonser for å komme i kontakt med potensielle familier.
Det viktige er derfor ikke hvor du finner annonsen,
men hva du finner ut om stedet og menneskene bak den.
Ta deg tid til å stille spørsmål. Bli kjent med oppdretteren.
Besøk valpene og miljøet de vokser opp i når det er mulig.
Møt moren og observer hvordan både hun og valpene har det.
En god oppdretter bør også være interessert i deg. Hvor skal valpen bo?
Hvordan ser hverdagen din ut? Hva forventer du av hunden?
Passer denne valpen faktisk inn i livet ditt?
Å velge valp handler derfor ikke bare om å finne den valpen vi ønsker oss.
Det handler også om å undersøke om valpen har fått en så trygg og god start som mulig –
og om vi kan tilby den et liv som passer akkurat den hunden.
2. Når flytter valpen hjemmefra?
Tidspunktet hvor en valp flytter fra moren, søsknene og det kjente miljøet sitt
er en stor overgang.
Valpen forlater plutselig lukter, lyder, rutiner, mennesker og hunder den kjenner,
og kommer til et helt nytt sted hvor nesten ingenting er kjent.
Derfor handler det ikke bare om hvilken dato valpen er gammel nok til å flytte.
Vi bør også se på den enkelte valpen, utviklingen dens og miljøet den kommer fra.
I Norge skal valper ikke leveres før de er minst åtte uker gamle.
Men at en valp har nådd minimumsalderen betyr ikke nødvendigvis
at akkurat denne dagen automatisk er det beste tidspunktet for alle valper.
Valper utvikler seg individuelt. Noen møter nye situasjoner med stor nysgjerrighet,
mens andre trenger mer tid og støtte.
Også erfaringene valpen har fått hos oppdretteren, relasjonen til mor og søsken og
hvordan den reagerer på forandringer kan ha betydning.
Det viktigste for meg er derfor ikke å finne én bestemt alder som er «perfekt» for alle.
Det viktigste er at vi ikke har det travelt.
Når valpen først flytter, kan vi heller spørre:
Hva trenger akkurat denne valpen for å føle seg trygg i overgangen til sitt nye hjem?
De første dagene trenger den ikke å lære hele verden å kjenne.
Den trenger først og fremst tid til å bli kjent med sitt nye hjem,
menneskene den skal leve sammen med og de nye rutinene.
En valp som virker forsiktig eller usikker trenger ikke nødvendigvis mer eksponering
for å «bli vant til ting». Noen ganger trenger den først og fremst mer tid
større avstand og muligheten til å observere uten å bli presset videre.
Vi trenger heller ikke sammenligne valpen vår med andre valper på samme alder.
Utvikling følger ikke en kalender hvor alle skal være klare
for de samme tingene på samme tidspunkt.
Se på valpen du har foran deg.
Den vil ofte fortelle deg mye om hvor fort dere bør gå videre.
3. Den første tiden med valpen – mindre kan være mer
Endelig er valpen hjemme. Vi har gledet oss lenge, familien er spent, venner
vil gjerne komme på besøk, og selvfølgelig har vi lyst til å vise frem det nye familiemedlemmet.
For oss er dette en fantastisk og etterlengtet tid.
Men for valpen ser situasjonen ganske annerledes ut.
Den har akkurat forlatt moren, søsknene og miljøet den kjenner.
Plutselig er nesten alt nytt – menneskene, huset, luktene, lydene, rutinene og forventningene.
Derfor trenger ikke de første dagene å handle om alt valpen skal oppleve.
De kan først og fremst handle om å lande.
Gi valpen tid til å utforske det nye hjemmet i sitt eget tempo.
La den bli kjent med dere, finne gode steder å hvile og gradvis oppdage
hvordan hverdagen i den nye familien fungerer.
Det betyr ikke at dere må isolere dere fullstendig eller at ingen
kan møte valpen den første tiden. Men vi trenger heller ikke fylle
kalenderen med besøk, utflukter og nye opplevelser fordi
vi er redde for at valpen ellers «går glipp av» noe.
Hvis dere får besøk, kan møtet være rolig og oversiktlig.
Valpen trenger ikke bli løftet opp, sendt fra person til person eller hilse på alle.
Den kan få lov til å observere først, komme nærmere hvis den ønsker
det og trekke seg unna igjen når den trenger det.
Det samme gjelder nye steder og opplevelser.
Mer er ikke automatisk bedre.
En god start handler ikke om hvor mange mennesker, hunder, steder og situasjoner
valpen rekker å møte de første dagene.
Det handler om hvordan valpen opplever det den møter.
Se derfor på valpen foran deg.
Søker den kontakt og utforsker nysgjerrig? Eller begynner den å trekke seg unna,
bli veldig aktiv, bite mer, vandre rundt uten å finne ro eller virke sliten?
Da kan det være på tide å gjøre verden litt mindre igjen.
Det kommer masse tid til å oppleve verden sammen.
Først skal valpen få tid til å føle at den har kommet hjem.
4. Vi har det travelt med å komme oss på tur
Når valpen endelig har flyttet inn, gleder mange seg til å kunne gå tur sammen.
Ut i skogen, rundt i nabolaget, kanskje til en kafé eller på små utflukter –
det er jo nettopp noe av det hyggelige med å ha hund.
Men en liten valp trenger ikke lange turer for å få gode opplevelser.
For valpen kan noen få meter utenfor hjemmet allerede være en hel verden.
En ny lukt. En bil som kjører forbi. Et menneske på andre siden av veien.
Fugler i et tre. Underlaget under potene. En hund langt borte.
Alt dette er informasjon som valpen skal oppfatte og bearbeide.
Derfor liker jeg å tenke mindre på hvor langt vi har gått, og mer på hva valpen har opplevd underveis.
La valpen få tid til å snuse, stoppe, observere og undersøke.
Hvis den setter seg ned for å se på noe, trenger vi ikke straks å lokke den videre.
Vi kan stoppe sammen med den og la den få tid til å forstå det den ser.
Noen dager kan en liten tur i nærområdet være passende.
Andre dager kan det være mer enn nok å utforske hagen, sitte et rolig sted og
observere verden eller bare gå noen få meter hjemmefra.
Valpens kropp er fortsatt under utvikling, og også mentalt er det mye som skal bearbeides.
Derfor trenger vi å tilpasse både aktivitet, miljø og varighet til den enkelte valpen,
fremfor å følge en bestemt regel for hvor mange minutter eller kilometer den «skal» gå.
Og kanskje er det viktigste spørsmålet ikke:
«Hvor lang tur kan valpen gå?»
men heller:
«Hvordan har valpen min det på denne turen?»
En tur trenger ikke være lang for å være innholdsrik.
For en liten valp kan det å få god tid til å utforske en veldig liten del av verden være mer enn nok.
5. La valpen få bestemme tempoet
Det er ikke bare lengden på turen som har betydning.
Også tempoet vårt kan gjøre en stor forskjell for en liten valp.
Vi mennesker går ofte i vårt vanlige tempo og forventer kanskje litt ubevisst at valpen bare følger med.
Men vi glemmer fort at valpens bein er mye kortere enn våre.
Det som er et rolig gåtempo for oss, kan bety at en liten valp må gå mye raskere eller
småjogge for å holde følge.
En tur med valpen trenger heller ikke å handle om å komme seg fra A til B.
Vi trenger ikke å komme oss raskest mulig frem.
Når vi senker tempoet, gir vi samtidig valpen bedre mulighet til å oppleve og utforske omgivelsene.
Den kan snuse.
Den kan stoppe.
Den kan observere.
Den kan velge om den ønsker å gå nærmere noe eller heller holde litt avstand.
Og noen ganger vil den kanskje bare stå på samme sted en stund og se på verden.
Dette kan være uvant for oss mennesker.
Vi er vant til å bevege oss fremover når vi går tur, og når hunden stopper,
kan vi fort føle at vi må få den med oss videre.
Men spesielt for en valp kan disse små pausene være utrolig verdifulle.
Når valpen stopper, kan vi derfor heller spørre oss:
Hvorfor stopper den akkurat nå?
Har den funnet en interessant lukt?
Observerer den noe?
Er den usikker?
Trenger den litt tid til å bearbeide situasjonen?
Eller er den kanskje bare sliten?
Vi trenger ikke alltid å gripe inn eller lokke valpen videre med en gang.
Noen ganger kan vi ganske enkelt stoppe sammen med den.
Å respektere valpens tempo handler derfor for meg om mer enn bare å gå saktere.
Det handler om å gi valpen tid til å utforske verden med sansene sine og
bearbeide informasjon i sitt eget tempo.
Turen er ikke bare vår tur hvor valpen blir med. Det er også valpens tur.
6. For mye aktivitet og for lite hvile
Når en valp blir veldig aktiv, begynner å bite i klær og hender, løper rundt,
tygger på ting eller virker som om den ikke klarer å finne ro, er det lett å tenke:
«Den har sikkert for mye energi.»
Og da prøver vi kanskje å hjelpe ved å gjøre enda mer.
Vi leker litt til, trener noen øvelser, går en ekstra tur eller finner frem en
aktivitet slik at valpen kan bli sliten.
Men noen ganger trenger valpen faktisk det motsatte.
Valper har behov for mye søvn og hvile.
Samtidig er de ikke alltid flinke til å regulere dette selv.
En valp kan være sliten uten å klare å legge seg ned og sovne.
Når det har vært mange inntrykk, mye aktivitet eller lite hvile,
kan vi derfor oppleve at valpen blir mer og mer aktiv i stedet for roligere.
Den kan begynne å bite mer, løpe rundt, hoppe opp, pipe, bjeffe, tygge på ting eller
ha vanskelig for å finne ro.
Det betyr ikke nødvendigvis at valpen trenger mer aktivisering.
Det kan være et tegn på at det allerede har blitt litt mye.
Derfor synes jeg det er viktig at vi ikke bare ser på hvordan vi kan aktivisere valpen,
men også på hvordan vi kan hjelpe den med å finne ro og få nok hvile gjennom dagen.
Det kan bety å gjøre miljøet litt roligere, redusere inntrykk, avslutte leken tidligere eller
bare være sammen uten at det hele tiden skal skje noe.
Også lek og trening kan være fint og viktig, men det trenger ikke vare lenge.
Noen valper klarer bare veldig korte økter før de trenger en pause. Andre kan holde på litt lenger.
I stedet for å følge klokken kan vi derfor igjen se på valpen foran oss.
Er den fortsatt til stede og komfortabel i aktiviteten?
Eller begynner kroppen og atferden å fortelle oss at det er på tide å avslutte?
Målet trenger ikke være å gjøre valpen så sliten som mulig.
Vi kan heller hjelpe den med å finne en god balanse mellom aktivitet, opplevelser, søvn og hvile.
7. Aktiviteter kroppen ennå ikke er klar for
Når valpen blir større og nærmer seg unghundperioden, er det lett å tenke at
den lille valpetiden er over.
Hunden har fått lengre bein, mer energi og kanskje også et
stort ønske om å være med på alt vi gjør.
Da kan det være fristende å begynne med aktiviteter som jogging, sykling, lengre turer,
ski eller andre aktiviteter med høyere tempo og større fysisk belastning.
Men selv om hunden begynner å se voksen ut, betyr det ikke
nødvendigvis at kroppen er ferdig utviklet.
Hvor raskt en hund utvikler seg fysisk varierer blant annet med størrelse, rase og individ.
Derfor synes jeg det blir for enkelt å sette én bestemt alder
hvor alle hunder plutselig er klare for de samme aktivitetene.
Det viktigste er heller å se på hvilken type belastning aktiviteten innebærer,
og hva akkurat denne hunden er klar for.
Det er også forskjell på at en ung hund selv løper, stopper, snuser og
varierer tempo når den beveger seg fritt, og at den må holde et
bestemt tempo sammen med oss over lengre tid.
Når vi for eksempel jogger eller sykler med hunden, er det i større grad
vi som bestemmer tempo og varighet.
Hunden får ikke nødvendigvis de samme mulighetene
til å stoppe eller regulere aktiviteten selv.
Derfor trenger vi ikke ha det travelt med å introdusere slike aktiviteter.
Når tiden er inne, kan vi bygge dem opp rolig og gradvis.
Start enkelt.
Hold øktene korte.
Gi hunden pauser.
Varier aktivitet og underlag.
Og se på hvordan hunden har det både under aktiviteten og etterpå.
En hund som gjerne fortsetter betyr heller ikke automatisk at kroppen er klar for mer.
Motivasjon og fysisk kapasitet er ikke alltid det samme.
Hvis du er usikker på hva som er passende for akkurat din hund,
spesielt dersom du ønsker å begynne med en fysisk krevende aktivitet,
kan det være lurt å få individuell veiledning.
Vi trenger ikke å skynde oss.
Det kommer mange år hvor vi kan være aktive sammen.
Først skal kroppen få tid til å utvikle seg.
8. Når valpen prøver å fortelle oss noe
«Bare ignorer det, så lærer valpen at det ikke nytter.»
Dette er et råd mange fortsatt får når valpen piper, bjeffer,
søker kontakt eller på andre måter prøver å få oppmerksomheten vår.
Men før vi bestemmer oss for hvordan vi skal reagere,
synes jeg vi bør stille et annet spørsmål:
Hvorfor gjør valpen dette akkurat nå?
En valp har ikke så mange måter å fortelle oss hva den trenger eller hvordan den har det på.
Den kan pipe fordi den må ut.
Den kan bjeffe fordi noe i miljøet gjør den usikker.
Den kan søke kontakt fordi den trenger trygghet.
Den kan bli urolig fordi den er sliten og ikke klarer å finne ro.
Eller kanskje den faktisk ønsker kontakt og samspill med oss.
At valpen kommuniserer betyr ikke automatisk at vi må gi den akkurat
det den ønsker i øyeblikket. Men det betyr at kommunikasjonen er
informasjon vi bør ta på alvor.
Hvis vi bare fokuserer på å få pipingen eller bjeffingen til å stoppe,
kan vi gå glipp av det valpen forsøker å fortelle oss.
Dette synes jeg er spesielt viktig når valpen er usikker eller redd.
En liten valp som møter en ny situasjon har ennå ikke erfaringen
til å forstå alt som skjer rundt den. Hvis den søker støtte hos oss,
ønsker jeg ikke at den skal lære at den må håndtere situasjonen alene.
Vi kan være der.
Vi kan skape større avstand.
Vi kan gjøre situasjonen enklere.
Vi kan gi valpen tid til å observere.
Og noen ganger kan vi bare tilby nærheten og tryggheten den søker.
Det samme gjelder når vi tror at valpen «bare vil ha oppmerksomhet».
Også da kan vi være nysgjerrige:
Hvorfor trenger den kontakt akkurat nå?
Kanskje svaret er enkelt. Kanskje det ligger noe annet bak.
Vi trenger ikke alltid vite svaret med en gang.
Men i stedet for automatisk å ignorere atferden, kan vi begynne med å
lytte til kommunikasjonen og prøve å forstå behovet bak den.
For meg handler det ikke om å reagere på hvert eneste lille pip.
Det handler om at valpen skal kunne erfare at kommunikasjonen dens har betydning –
og at menneskene den lever sammen med prøver å forstå.
9. Mindre «nei» – mer forståelse og gode alternativer
«Nei.»
Det er kanskje et av ordene en valp hører aller oftest når den flytter inn hos oss.
Nei, ikke ta skoen.
Nei, ikke bit i teppet.
Nei, ikke hopp opp.
Nei, ikke ta det du fant på bakken.
Nei, ikke gjør det.
Det er forståelig. Plutselig har vi et lite individ i huset som utforsker verden
på en helt annen måte enn oss – og mye av det valpen gjør passer ikke
nødvendigvis så godt inn i menneskehverdagen vår.
Men problemet med «nei» er at det alene gir valpen veldig lite
informasjon om hva den kan gjøre i stedet.
Hvis valpen for eksempel tar en sokk, kan vi selvfølgelig stoppe den
dersom det er nødvendig. Men vi kan samtidig spørre:
Hvorfor var sokken interessant?
Ønsker valpen å tygge?
Vil den leke?
Søker den kontakt med oss?
Er den i tannfelling og har behov for å bruke munnen?
Eller lå sokken rett og slett tilgjengelig og var spennende å undersøke?
Når vi begynner å forstå hvorfor atferden oppstår, blir det også lettere å finne gode alternativer.
Hvis valpen trenger å tygge, kan vi tilby noe den får lov til å tygge på.
Hvis den ønsker lek, kan vi finne en passende leke.
Hvis den stadig finner ting den ikke skal ha, kan vi også se på miljøet
rundt den og gjøre det enklere å lykkes.
Noen ganger er den beste løsningen faktisk så enkel som å legge skoene eller
sokkene et sted valpen ikke kommer til.
Det betyr ikke at vi aldri skal sette grenser.
Grenser er en naturlig og viktig del av det å leve sammen.
Men en grense trenger ikke bare fortelle hunden:
«Dette får du ikke gjøre.»
Vi kan også hjelpe den med å forstå:
«Dette fungerer ikke – men her er noe du kan gjøre i stedet.»
Og i situasjoner hvor sikkerheten står på spill, skal vi selvfølgelig gripe inn.
Hvis valpen er i ferd med å spise noe farlig eller bevege seg inn i en farlig situasjon,
er ikke øyeblikket nødvendigvis tiden for en lang læringsprosess.
Da hjelper vi valpen først.
Læringen kan vi jobbe med etterpå.
For meg handler dette derfor ikke om å fjerne ordet «nei» fra språket vårt.
Det handler om å bruke mindre energi på å stoppe det vi ikke ønsker –
og mer på å forstå hvorfor det skjer og hjelpe valpen til gode alternativer.
10. Sosialisering handler ikke om å møte flest mulig
Vi vet at sosialisering er en viktig del av valpetiden.
Men når vi hører ordet «sosialisering», tenker mange først på at valpen
skal møte mange mennesker og mange andre hunder.
Jo flere møter, desto bedre sosialisert blir valpen.
Men så enkelt er det ikke.
For meg handler god sosialisering ikke først og fremst om mengden opplevelser,
men om hvordan valpen opplever dem.
En valp trenger ikke å hilse på alle hunder den møter.
Den trenger heller ikke å leke med alle andre valper.
Noen ganger kan en veldig verdifull erfaring være å se en annen hund på avstand,
observere den og oppleve at det ikke skjer noe mer.
Vi kan gå tur sammen med en annen hund uten at hundene trenger å hilse.
Vi kan være på samme sted med andre hunder og samtidig gi valpen den avstanden den trenger.
Og selvfølgelig kan valper også leke og ha kontakt med andre hunder når
begge ønsker det og situasjonen føles trygg.
Da er det vår oppgave å følge med.
Hvordan beveger hundene seg?
Tar begge initiativ til kontakt?
Får begge mulighet til å trekke seg unna?
Er det små pauser i leken?
Kommer den ene hunden stadig tilbake, mens den andre forsøker å skape avstand?
I stedet for å bestemme på forhånd hvor lenge hundene skal leke,
kan vi se på kommunikasjonen mellom dem og hjelpe dem med en pause når det er nødvendig.
Kontakt med rolige og sosialt trygge voksne hunder kan også være verdifullt for en valp.
Men heller ikke her trenger målet alltid å være direkte kontakt eller lek.
Det å gå sammen, snuse i samme område eller bare eksistere i nærheten av
hverandre kan være en viktig sosial erfaring.
Og sosialisering handler selvfølgelig om mye mer enn andre hunder.
Det handler også om mennesker, lyder, forskjellige underlag, miljøer,
transport, håndtering, steder og alle de små tingene som etter
hvert blir en del av hundens hverdag.
Men heller ikke her trenger valpen å oppleve alt så fort som mulig.
Vi kan gi den tid.
Vi kan skape avstand.
Vi kan la den observere.
Og vi kan gå videre når valpen viser at den er klar.
Målet med sosialisering er for meg derfor ikke en hund som må hilse på alle og
være komfortabel med absolutt alt.
Målet er å hjelpe valpen med å få trygge og gode erfaringer med verden –
i et tempo den klarer å håndtere.
Til slutt – du trenger ikke gjøre alt perfekt
Når vi får en valp, ønsker vi selvfølgelig å gjøre så mye som mulig riktig.
Vi leser, spør andre om råd, går kanskje på kurs og
prøver å gi valpen den beste starten vi kan.
Men det finnes ikke en perfekt valpetid.
Vi kommer til å gjøre ting vi senere ville gjort annerledes.
Jeg har selv gjort flere av tingene jeg har skrevet om i denne artikkelen –
og det er også en del av det å lære og utvikle seg sammen med hunden sin.
Det viktigste er ikke at vi aldri gjør feil.
Det viktigste er at vi fortsetter å være nysgjerrige.
At vi observerer valpen foran oss.
At vi spør oss selv hvorfor den gjør det den gjør.
Og at vi er villige til å justere når vi ser at noe blir vanskelig.
Valpen trenger ikke at vi fyller hver dag med trening, sosialisering og
nye opplevelser for å gi den en god start.
Den trenger tid til å sove og hvile.
Tid til å utforske.
Tid til å observere.
Mulighet til å trekke seg unna.
Og mennesker rundt seg som prøver å lytte når den kommuniserer.
Vi trenger ikke å skynde oss gjennom valpetiden.
Det kommer mange år til å lære, oppleve og utvikle oss sammen.